Det er krevende å utvikle og endre organisasjonskulturen i barnehagen – del 3

To ansikter i motsatt retning viser at de idelle barnehager har mye fokus på gult område

Det er krevende å utvikle og endre organisasjonskulturen. Det er viktig for ledere å ha stor fokus på dette. Det tar 3 – 5 år å endre og utvikle en kultur! Dette er blogg 3 i en serie på 4 blogger.

Vi ordner opp for deg!

En kartlegging må til

I blogg 2 så vi på hva som påvirker kulturen i barnehager, en viktig årsak er blant annet personligheten til de ansatte. Mange ideelle barnehager er sterkt preget av dette, det fant vi ut da vi gjennomførte atferdsanalyser av 500 ansatte. Det er mye gult og rødt i profilen til de ansatte. Alle ideelle barnehager er ikke like, men svært mange ligner på dette. Når vi har kartlagt og vet hvor vi er, da må vi sette oss et utviklingsmål, det stipler vi inn på det bildet .

Vi repeterer kort

Gult: Her er vi fokusert på å gjøre ting sammen – samspill.

Rødt: Her er vi fokusert på å gjøre ting først – skape, det kreative.

Svart: Her er vi fokusert på å gjøre ting fort – konkurrere.

Blått: Her er vi fokusert på å gjøre ting riktig – kontroll.

Den blå delen av kulturen er viktig i alle bransjer, ikke bare i barnehager. Det å utvikle det blå handler om å drive barnehagen mer effektivt og smidig. System og struktur blir sentralt i dette arbeidet. Vi bygger standarder som vi skal få våre ansatte til å etterleve, og deretter skal vi videreutvikle disse standardene. Vi skal først se litt på hva de kommunale- og konsernbarnehagene gjør. Dette kan vi lære mye av.

Konsernbarnehagene

Kulturkartlegging av konsernbarnehager viser at de har alle fire farger godt utviklet

Mange konsernbarnehager har lenge dyrket blått og svart i deres kulturutvikling. Mye system og struktur. Videre mye fokus på det å være konkurransedyktig og tjene penger. Eierne av barnehagene har laget systemer for barnehagene som det blir viktig for de ansatte å følge. Det at en eier har flere barnehager gir mulighet til å lære av de beste barnehagene i kjeden, og her kan intern konkurranse motivere for utvikling.

Vi leser i media at denne utviklingen av barnehagene (blå og svart kultur) har ført til at mange av disse kjedene tjener godt med penger på sine barnehager. Når en tjener penger er det viktig å vite hva motivet for dette er! Politikerne har mange oppfatninger om hva motivet er!  I Oslo har dette ført til konflikter mellom barnehageeiere og kommune.

De nye bemanningsreglene og «høringsnotatet om forslag til endringer i barnehageloven» viser at det ikke blir like lett å tjene så mye penger framover. Det virker som en gjerne vil styrke de ideelle barnehagene. Det kan bli en liten forfordelig av de ideelle barnehagene når det gjelder økonomi.

Vi tenker at det kanskje er for mye fokus på det svarte i kulturen i disse barnehagene. Når vi ser på figuren så har konsernbarnehagene mindre gult og rødt. Det svarte i kulturen handler om at barnehagen skal være attraktiv for kunder og eiere, her er resultater og økonomi viktig. Mange av disse barnehagene er store barnehager med et gj. snitt på over 100 barn. Dette betyr stor fokus på ledelse og organisasjonsutvikling som gjør at kvaliteten blir bedre.

Det å være gode på områdene ledelse og organisasjonsutvikling er lønnsomt for alle typer av organisasjoner!

Kommunale barnehager

En kartlegging av kommunale barnehager der det gule feltet gjøre ting sammen er størst

Vi kjenner de kommunale barnehagene minst, men vi vet at de fleste kommuner har flere barnehager som de kan sammenligne og lære av. KS – Kommunenes Sentralforbund har lenge jobbet med å lage forslag til system og struktur i de kommunale barnehagene. Dette har ført til at den blå delen har utviklet seg en del.

Kommunene ønsker å være gode eiere, men de sliter også med dette. Det er stor forskjell på hvor gode de er. Det er stor fokus på den blå delen av kulturen. Vi ser at flere kommuner har nøkkeltall og de sammenligner barnehager, dette kan føre til mer motivasjon for å bli bedre.

Når vi ser på profilen vi har valgt for de kommunale barnehagene, så ser vi at de er mer utviklet på den blå del av kulturen enn de ideelle barnehagene er, men de er mindre blå enn konsernbarnehagene.

Hvis vi lager oss en utviklingslinje med bakgrunn i ledelse og organisasjonsutvikling så er konsernbarnehagene de som er kommet lengst. De kommunale barnehagene ligger i midten og de ideelle barnehagene virker å ha kommet kortest. Det er selvfølgelig mye forskjell, men vi tenker da alle barnehager i hver «sektor» som et gjennomsnitt.

Når vi som leder for en ídeell barnehage skal lære av dette, så ser vi at andre ledere har gått foran på den veien vi må gå. Vi kan anta at eierne i konsernbarnehagene har vært de mest krevende. Det å ha eiere som stiller krav har både fordeler og ulemper, i denne sammenhengen gir det utvikling og kvalitet i barnehagen.

Det er tre hovedtyper barnehager, ideelle-, kommunale- og konsernbarnehager

Veien til mer blått

To ansikter i motsatt retning viser at de idelle barnehager har mye fokus på gult område

Vi har tatt utgangspunkt i de ideelle barnehagene i denne bloggserien. Hvis vi begynner med eierskapet, så har konsernbarnehagene de mest krevende eiere. Dette vil påvirke kulturen på grunn av at eierne krever systemer og struktur, og de tilrettelegger for utvikling av ledere og organisasjon.

Eierne av private ideelle barnehager

Er eierne av de ideelle barnehagene krevende og vil de utvikling?
Hva mener du?

Der virker slik på oss at eierne til mange ideelle barnehager har en del å gå på når det gjelder kompetanse i det å drive barnehage. Dette fører til at de blir for «snille» når det gjelder krav til utvikling av barnehagene. Dette hemmer barnehagenes utvikling.

Det er viktig å ha et styre som følger med, og som vet at barnas beste handler om å utvikle egen barnehage i takt med tiden.

Har du hørt om Janus? Janus hadde to ansikter vent i motsatt retning. Det handlet for eksempel og fortid og framtid og begynnelse og slutt.

Her handler det om motstridene verdier i vår organisasjonskultur. Er vi en leder med mye rødt og gult i vår personlighet (Pippi og Ole Brumm), så vil vi måtte arbeide med motsetningen til rødt som er blått og motsetningen til gult som er svart (mer professor Smart og tante Sofie). Dette er krevende for en leder. Vi skal i første omgang utvikle det blå i kulturen for at barnehagen skal bli bedre, og etter det må vi arbeide mer med fokus på svart for å få til bedre økonomiske resultater.

Vi skal i blogg 4 komme med flere forslag om hva vi må gjøre for å lykkes, men nå vet vi at arbeidet med standarder blir en selvfølge. Standarder handler om å bli enige om beste måten å gjøre ting på, og deretter få alle til å gjøre det slik.

Oppsummering

Vi har nå sett på en del viktige momenter når det gjelder organisasjonskultur i barnehager. Vi håper du ikke mister motet, dette er viktig for deg uansett om du er leder eller ressurs som skal endre og følge opp en barnehage. I neste blogg 4 ser vi mer på hva vi må gjøre for å lykkes.

Lykke til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *