To perspektiver som ligner

To forskjellige perspektiver, to øyne og det autoritative perspektiv

Det autoritative perspektiv er et viktig universelt perspektiv. Det handler om krav og respons i balanse. De to øyne – perspektivet handler om noe av det samme, her i lys av vitenskap og kunst. 

De to øyne

«De to øyne» – perspektivet ble introdusert av den tyske filosofen Ernst Cassirer (født 1897) og blir behandler av Eirik J. Irgens i boken «Skolen». Det handler om «det vitenskapelige øye» og «det kunstneriske øye». Ordet perspektiv brukes i mange sammenhenger. Vi ønsker at det skal være med å skape mening for oss, – i ledelse og organisasjon kan perspektivet være en viktig side ved vår virkelighetsforståelse. Vi fødes inn i kulturer med mange meningsskapende perspektiver, de preger oss, og av og til blir vi nærmest programmert av dette.

«Det vitenskapelige øye» 

Det vitenskapelige øye legger vekt på det som er håndgripelig, som er konkret og lett identifiserbart. Det som lar seg tallfeste og måle, systematisere og anvende i logiske årsaksforklaringer. Det er en kognitiv, rasjonell forståelsesform, som forenkler virkeligheten gjennom å redusere, klassifisere og systematisere, og slik sett skaper det en forenklet forståelse av verden. Det har sitt utspring i naturvitenskap og matematisk baserte fag, derav navnet det vitenskapelige øye.

Det viser seg i arbeidslivet i form av et strukturelt eller instrumentelt perspektiv på organisasjon og ledelse. Når det dominerer, får vi et arbeidsliv sterkt preget av målesystemer, formelle rapporteringskanaler, mål- og resultatstyring der kvalitet som resultat blir viktigere enn kvalitet som prosess.

Frederick WinslowTaylor og Ford er bakteppet for dette øyet. Taylor begynte å prege samfunnet i 1911, og typisk for han er det å standardisere, og lage enkle operasjoner som ble brukt på bilfabrikkene til Ford. Taylor var ingeniør, stikkord er teknologi og standardisering. Vi kan slå fast at effektivisering var et resultat av hans arbeid.

«Det kunstneriske øye»

Det kunstneriske øye trekkes mot følelser og emosjoner, verdier og ulike fortolkninger. Det er ikke opptatt av å telle og kategorisere, men av å intensivere, fortolke og skape. Det favoriserer kreativitet, forestillingsevne og sansing, og skaper slik sett mangfold og en «rikere» og mer fargerik verden. Det har sitt utspring i humanistiske fag, herunder kunst, derav navnet det kunstneriske øye.

«Human relations» og  Elton Mayo er bakteppet for dette øyet. I 1927 – 1932 gjorde Mayo sin forskning på Hawthorne-fabrikken utenfor Chicago. Han viste at graden av autonomi betyr mye for produktivitet. Stikkord er mennesker og hvordan de har det på jobben, humanistisk perspektiv, relasjoner, autonomi og fortolkende tilnærming.

Det er spenninger mellom disse to tilnærmingene og det handler om å kunne bruke et pragmatisk «toøyd» perspektiv, med andre ord bruke begge øynene samtidig.

Det autoritative perspektiv er en av fire perspektiver

Diana Baumrind (født i 1927)  brukte også to perspektiver i sitt arbeid, – demandingness og responsiveness. Hun var opptatt av hva som skulle til for å oppdra barn på en god måte. Hun kunne dokumentere at det autoritative perspektiv ble svaret. Kravaksen i vår modell tar utgangspunkt i styring og struktur. Det betyr det samme som det vitenskapelige øye, ha fokus på resultater og sikre at en når de mål og forventninger som er satt. Den som har preget denne aksen lengst er Taylor, selv om han nå begynner å bli «litt glemt».

Responsaksen handler om stimulering, støtte og samspill. Dette ligner på det kunstneriske øye. Det var Elton Mayo som satte mennesket i søkelyset og vil være fundamentet for denne tenkningen. Her skal vi bruke kreativitet, forestillingsevne og sansing. Autonomi og fortolkende tilnæring stemmer svært mye!

Det er interessant å se at vi kommer fram til «at det handler om balansen» eller et pragmatisk «toøyd» perspektiv!

Oppsummering

Det er spennende å oppdage at verden ofte har slitt med valget mellom to retninger – perspektiver. Det å tenke at en må bruke begge samtidig høres nesten for selvfølgelig ut.

Vi har brukt det autoritative perspektiv i barnehagene med stor hell. Det er nyttig å bli bevisst at krav er viktig for å komme videre. De litt «snille» kulturer har mye å vinne på denne bevisstheten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *